Slik kan du støtte pasienter som vil endre levevaner

Ikke-smittsomme sykdommer utgjør nå over 80 prosent av sykdomsbyrden i Norge – og beslaglegger enorme ressurser både i helsetjenesten, i samfunnet og for den enkelte. En aldrende befolkning og flere med kroniske og sammensatte sykdommer, tydeliggjør behovet for god oppfølging og forebygging.

– Forebygging er en nøkkel til bedre folkehelse og mindre press på helsetjenestene. Det handler om å hindre at sykdom oppstår, eller å forhindre at den forverrer seg, slik at folk slipper unødvendig sykdom og at ressursene i tjenesten kan brukes der de er mest nødvendige, sier helsedirektør Cathrine Lofthus i Helsedirektoratet.

Hun påpeker at gode levevaner er blant de mest effektive helseinvesteringene. Det handler om å skape et samfunn der det er lett å ta gode valg – og der helsetjenesten støtter folk i å lykkes med det, mener hun. Lofthus er tydelig på at forebygging krever godt samarbeid på tvers av sektorer, og peker ut fastlegene som viktige i arbeidet.

– Vi pleier ofte å si at forebygging først og fremst skjer i samfunnet der folk bor – i kommunene, hjemmet, på skolen og jobben. Samtidig er fastlegenes deltakelse i det forebyggende arbeidet sentral. Fastlegene kjenner pasientene sine og møter dem tidlig, ofte før sykdom utvikler seg. De har også tilliten som trengs for å gjøre en forskjell. Det gir en unik mulighet til å motivere og henvise til gode tilbud, slik som Frisklivssentralene, i møte med pasientene, sier Lofthus.

Forebygging handler om bærekraft 

Helsedirektøren ønsker en helsetjeneste som, i tillegg til å behandle, også hjelper folk å holde seg friske. Forebygging handler ikke bare om den enkeltes helse – det handler om bærekraften i hele helse- og omsorgstjenesten. Når flere lever lenger og flere lever med kroniske sykdommer, øker presset på sykehus, fastleger og kommunale tjenester.

– De sykdommene som belaster både helsesystemet, samfunnet og befolkningen mest er hjerte- og karsykdom, kreft, KOLS, diabetes type 2, muskel- og skjelettlidelser og psykiske plager. En svært høy andel av disse er mulige å forebygge. Samtidig vi vet at fastlegene står i en krevende hverdag med tidspress og begrensede muligheter for oppfølging. Derfor er det viktig å løfte frem verktøyene som finnes – og som faktisk fungerer, sier Lofthus.

Forebygging i praksis

Jonas Johan Gunnberg har jobbet som fastlege i mange år, og har sett hvordan små, konkrete tiltak kan gjøre stor forskjell for pasientene over tid. Som Lofthus også påpeker, legger han vekt på hvordan relasjonen til pasientene kan motivere til livsstilsendringer som faktisk lar seg gjennomføre.

– Jeg mener at et av de viktigste verktøyene vi har er tid. Når jeg har tid til å stille pasientene mine de riktige spørsmålene, følge opp ting vi har snakket om før – og vise at jeg bryr meg, kan jeg også motivere pasientene til å endre vaner, og hjelpe dem i gang med noe de faktisk kan mestre, sier Gunnberg.

Han trekker frem samarbeidet med Frisklivssentralen som et eksempel på hvordan fastlegene kan få støtte i arbeid med forebygging. Tverrfaglige team gir pasientene praktiske råd og veiledning innen fysisk aktivitet, kosthold, søvn og stressmestring – mens fastlegen fortsatt beholder den kliniske oversikten og kan følge opp progresjonen. Gunnberg anslår at han bruker Frisklivssentralen nesten daglig i sitt forebyggende arbeid – og omtaler tilbudet som «gull verdt», både for fastleger og pasienter.

– Frisklivssentralen er et fantastisk lavterskeltilbud som er en del av «verktøykassa» mi. Jeg pleier å si til pasientene mine at lavterskel på ingen måte betyr lav kvalitet. Kvaliteten på Frisklivssentralen er faktisk ekstremt høy.

Gunnberg forteller at pasientene hans gir svært gode tilbakemeldinger etter kursdeltagelse hos Frisklivssentralen. Mange opplever mestring og sosial støtte – og ikke minst at det er lettere å lykkes når de gjør endringer sammen med andre. Kommunikasjonen mellom legekontoret og Frisklivssentralen går som regel gjennom pasienten. – Jeg mener at Frisklivssentralen bruker kapasiteten sin helt riktig – på å hjelpe pasienten. Jeg tar selv ansvar for oppfølgingen. Dialogmeldinger via journalsystemet gjør det også lettere å samarbeide på tvers i helse- og omsorgstjenesten, og sørger for at man lettere kan ligge i forkant og tilby riktig hjelp, sier han.

Små tiltak kan gjøre en stor forskjell

Helsedirektør Lofthus poengterer at forebygging bør være en integrert del av den kliniske hverdagen, ikke et tillegg. Selv små, systematiske tiltak kan ha stor folkehelseeffekt når de gjentas over tid og på tvers av praksiser. For mange fastleger er dette allerede en naturlig del av konsultasjonen, og verktøy og tiltak som takst for livsstilsintervensjon og Frisklivssentraler kan gjøre det enklere å prioritere og dokumentere arbeidet. I tillegg handler det om å se pasientens behov, bruke relasjonen som allerede finnes og tilby konkrete verktøy som støtter endring, mener hun. Det er fastlege Gunnberg enig i.

– En samtale om levevaner, og en henvisning til Frisklivssentralen, kan kanskje virke lite der og da, men for pasienten kan det være starten på et helt nytt kapittel, sier Gunnberg.