Annonsørinnhold kun for helsepersonell
Ny æra innen Alzheimers sykdom: Tidlig og korrekt diagnose blir avgjørende for pasienter
De seneste årenes store fremskritt innen forskning på Alzheimers sykdom har gitt håp til pasienter og pårørende, men innebærer også nye utfordringer for helsesystemet. For å øke beredskap og møte fremtidige behov hos pasienter og pårørende arrangerte Eli Lilly et symposium under den fjerde nordiske konferansen for hukommelsesklinikker i Stockholm, hvor det nordiske perspektivet ble diskutert.
Symposiets foredragsholdere presenterte aktuelle utfordringer innen helsevesenet ved Alzheimer’s sykdom med fokus på muligheter for å forbedre tidlig og korrekt diagnose.
Michael Schöll, professor i molekylærmedisin ved Göteborgs universitet i Sverige, understreket viktigheten av å utstyre primærhelsetjenesten med kostnadseffektive og skalerbare biomarkører. Per i dag er biomarkørtesting kun tilgjengelig i spesialiserte hukommelsesklinikker via analyse av cerebrospinalvæske.
Blodbaserte biomarkører representerer et av de siste store gjennombruddene innen diagnostikk, med nye studier som viser høy presisjon og mulighet for implementering i primærhelsetjenesten. Ifølge professor Schöll er et annet viktig fremskritt utvikling av kognitive tester som kan gjøres digitalt på nett. Disse har klare fordeler knyttet til mulighet for gjentakelse av tester i kjente omgivelser og en generelt bedre diagnostisk nøyaktighet sammenlignet med tradisjonelle nevropsykologiske tester.
"Tradisjonelle nevropsykologiske tester er [...] utviklet for å oppdage mer uttalt kognitiv svikt. Når vi nå stadig tidligere oppdager Alzheimers sykdom er det klart at disse testene har noen begrensninger." – Prof. Schöll
Den danske nasjonale handlingsplanen for demens ble fremhevet som et nøkkelverktøy for å forbedre demensomsorgen, ifølge Dr. Kristian Steen Frederiksen, førsteamanuensis ved Københavns universitet. Det er imidlertid utfordringer med stor regional variasjon i for eksempel bruk av biomarkørtesting og økende ventetid. Pågående prosjekter for å forbedre disse forholdene inkluderer optimalisering av pasientseleksjon, implementering av ny teknologi, revurdering av rollen og organiseringen av hukommelsesklinikker, samt samarbeid med primærhelsetjenesten.
Når det gjelder teknologiske fremskritt, er blodbaserte og digitale biomarkører langt mer skalerbare. De vil potensielt kunne redusere flaskehalser for tidlig og rask diagnostikk, samtidig som de forbedrer diagnostisk nøyaktighet, til lavere kostnader og med mindre belastning for pasientene.
"Utover blodbaserte biomarkører kan fremtidige diagnostiske fremskritt inkludere kunstig intelligens, big data, og digitale biomarkører fra bærbare enheter." – Dr. Steen Fredriksen
Lignende utfordringer ble trukket frem av Dr. Johanna Krüger, førsteamanuensis ved Universitetet i Oulu, Finland. Siden 2023 har de oppdaterte nasjonale finske retningslinjene for diagnostikk av Alzheimers sykdom krevd biomarkørbekreftelse. I Finland blir pasienter under 60–70 år vanligvis henvist til nevrologer for utredning, mens eldre pasienter sees av geriatere. Likevel finnes det også her regionale forskjeller.
"Vårt oppdrag er å stille en nøyaktig diagnose i tide" – Dr. Krüger
"Vi står på terskelen til store endringer", ifølge professor Geir Selbæk ved Universitetet i Oslo i Norge. I sin presentasjon påpekte han også diagnostisk usikkerhet for pasienter i primærhelsetjenesten som vurderes uten biomarkørtesting. Fremover vil det være behov for et mer effektivt pasientforløp. Dette vil blant annet kreve felles innsats for bedre koordinering og optimalisering av arbeidsflyten der primærhelsetjenesten er utgangspunktet for disse pasientene.
"Vi står overfor en situasjon der vi kommer til å ha mange flere pasienter som vil ha en korrekt diagnose. De kommer til å kreve høyere presisjon, og de vil kreve det på et tidligere tidspunkt" – Prof. Selbæk
Oppsummert understreker de store fremskrittene innen Alzheimers sykdom det kritiske behovet for tidlig og korrekt diagnose. Integreringen av kostnadseffektive, skalerbare biomarkører og avansert digital testing vil være avgjørende for å øke tilgjengeligheten og den diagnostiske presisjonen, for derigjennom å forbedre omsorgen for pasienter med Alzheimers sykdom.