PARKINSON: Kan helhetlige nasjonale retningslinjer sikre tidligere identifisering og henvisning?

Parkinsons sykdom er en kronisk, progressiv nevrodegenerativ lidelse som påvirker omtrent 6,1 millioner mennesker globalt².

Innen 2040 og 2050 forventes forekomsten å øke med henholdsvis 46 og 68 prosent, som betyr at 22 000 nordmenn vil leve med Parkinsons sykdom i 2050. I 2023 var det i overkant av 1000 nye tilfeller av Parkinsons sykdom, og gjennomsnittlig debutalder var 65 år.¹

Det finnes per i dag ingen medisin som bremser eller stopper utviklingen av Parkinsons sykdom på en effektiv måte. Tilgjengelig behandling fokuserer dermed på å lindre symptomer og forbedre livskvalitet, og flere vil oppleve at sykdommen progredierer.³ Hvilke behandlingsalternativer finnes etter hvert som sykdommen utvikler seg?

Ulik tilgang

De siste årene har antallet preparater og behandlingsmetoder økt. Det samme har kunnskapen om positive og negative effekter ved behandlingene.⁴

Vi vet også mer om viktigheten av tidlig utredning og identifisering, selv om dagens behandling kun er symptomlindrende. Pasienter som står for lenge på ingen eller ikke-optimal behandling, risikerer redusert livskvalitet og økt belastning på pårørende. Individuell tilpasning av behandling er også avgjørende, særlig ved fremskreden Parkinsons sykdom.⁴

I tillegg kommer de samfunnsøkonomiske kostnadene: I 2023 utgjorde disse 28 milliarder kroner, som i gjennomsnitt tilsvarer over to millioner kroner per person som lever med Parkinsons sykdom. Dette forventes å øke til 47 milliarder kroner frem mot 2050.¹

Behandlingsstrategier varierer betydelig på grunn av sykdommens dynamiske natur, individuelle symptombilder og varierende erfaringer på ulike sykehus⁵. Mange faktorer, inkludert ikke-motoriske symptomer, bivirkninger og støtte fra pårørende, spiller en rolle i beslutningsprosessen.

Redusert behandlingstilbud vil kunne føre til svekket behandlingskvalitet dersom pasienten ikke blir tilbudt den mest egnede behandlingen.¹

Retningslinjer og samarbeid

For noen pasienter betyr det dermed at sykdommen progredierer – med store konsekvenser for livskvalitet og funksjonsnivå – mens de står på ikke-optimal behandling.

Så hvordan kan vi sørge for bedre pasientforløp for alle?

– Det er vanskelig å lage rigide behandlingsretningslinjer. Parkinsons sykdom kan variere mye fra pasient til pasient, og det er behov for individuelt tilpasset behandling, sier Espen Dietrichs, professor i nevrologi ved Universitetet i Oslo.

– Men derfor er det også svært viktig å identifisere hver enkelt pasients problemer og skreddersy en behandlingsstrategi i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og fastlegen.

Hvem bør vurderes for avansert behandling?

I tillegg til oral levodopa finnes det mer avanserte behandlingsformer. Disse passer ikke for alle pasienter, og er hovedsakelig egnet for dem som opplever motoriske fluktuasjoner.

Overlege Krisztina Kunszt ved nevrologisk avdeling, Akerhus universitetssykehus, forteller at man gjerne ser en jevn effekt av medikamentell behandling de første årene, mens det tilkommer endringer etter hvert som sykdommen utvikler seg. Motoriske komplikasjoner/fluktuasjoner vil inntreffe for majoriteten av pasienter i løpet av 10 år med sykdom, og det er særlig for disse pasientene at avansert behandling kan egne seg.

– Ifølge Delphi-kriteriene er det indisert for avansert behandling når pasienten tar flere enn 5 medisindoser i løpet av en dag, har mer enn to timer med «off-fase» eller mer enn én time med ufrivillige bevegelser⁷, sier hun.

For overlegen er det viktig å understreke at avansert behandling kun gir effekt på de samme symptomene som medikamentell behandling gir.

– Symptomer som ikke responderer på medisiner, vil heller ikke bedres av avansert behandling. Det er kun symptomlindrende, ikke forebyggende behandling. Det er viktig at pasientene er klar over.

Dagens behandlingsalternativer

De avanserte behandlingsformene kan blant annet være dyp hjernestimulering (DBS) og ulike former for pumpebehandling. DBS tilbys i dag ved Rikshospitalet og St. Olavs Hospital, og innebærer at elektroder implanteres i hjernen og kobles til en pulsgenerator. Denne leverer strøm som skal lindre symptomer.

– DBS passer best for yngre pasienter, typisk under 70 år, med få tilleggssykdommer og uten tegn til kognitiv svikt eller psykiatriske plager, ettersom disse kan forverres ved behandlingen, forklarer Krisztina Kunszt.

Tradisjonell pumpebehandling innebærer på sin side at medisiner gis kontinuerlig via en PEG-sonde på magen.

– Fordelen med dette er en jevn strøm av medisin i tillegg til mulighet for ekstradoser via en knapp. Ulempen er sonden på magen og at du faktisk må bære med deg pumpen, sier Kunszt og legger til:

– Det finnes imidlertid en subkutan behandling som kan levere levodopa kontinuerlig gjennom en nål plassert under huden.⁸ Da slipper du sonden, og den kan også levere medisin om natten, noe som kan være en fin løsning for dem med mye nattlige plager. Men det er viktig å være påpasselig med hygiene for å unngå hudreaksjoner.

Etterlyser økt kunnskap om alternativene

Overlege Kunszt understreker også at nettopp fordi sykdommen har så mange ansikter, er det viktig med individuelle tilpasninger.

Hun anbefaler å gi pasientene fyldig informasjon om de ulike behandlingsalternativene – inkludert de avanserte – og mener det kan være nyttig å introdusere mulighetene for å diskutere avansert behandling tidlig. Siden modningsprosessen hos pasienten ofte tar flere år, kan dette drøftes allerede når nevrologen observerer at pasienten begynner å utvikle fluktuasjoner, mener hun.

– Det er fremdeles store nasjonale variasjoner i hvorvidt pasienter blir tilbudt avansert behandling. Økt kunnskap rundt behandlingsalternativene kan både gjøre nevrologer tryggere på å velge riktig behandling til riktig pasient, og at pasientene tidlig får informasjon som lar dem ta informerte valg, sier overlege Kunszt og får støtte fra professor Espen Dietrichs:

– Når vi ikke kommer til målet med peroral behandling, er det mange som kan ha nytte av avansert behandling i form av subkutan eller intrajejunal infusjon av legemidler eller nevrokirurgi. Før oppstart av pumpe-behandling er det viktig at de har effekt av levodopa.

– Vårt inntrykk er at mange pasienter henvises for sent til vurdering for avansert behandling. Når det til tross for medikamentjusteringer ikke lar seg gjøre å sikre en stabil behandlingseffekt, er det ingen grunn til å vente. Avansert behandling kan sikre pasientene bedre livskvalitet og en mer forutsigbar hverdag, avslutter han.

Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon for Produodopa^®
 (foslevodopa/foskarbidopa infusjonsvæske)⁸

Indikasjon:
Behandling av fremskreden levodopafølsom Parkinsons sykdom med uttalte motoriske fluktuasjoner og hyperkinesi eller dyskinesi når andre kombinasjoner av legemidler mot Parkinsons sykdom ikke har gitt tilfredsstillende resultater.

Dosering:
Produodopa administreres som kontinuerlig subkutan infusjon, 24 timer per dag. Infusjonshastigheten fastsettes ved å konvertere inntaket av levodopa på dagtid til levodopa-ekvivalenter (LE) og deretter øke den for å ta hensyn til en 24-timers administrering. Maksimal anbefalt dose av foslevodopa er 6000 mg eller 25 ml Produodopa per dag, tilsvarende 4260 mg levodopa per dag.

Utvalgt sikkerhetsinformasjon:
Bivirkninger - forekommer hyppig (≥10%):

Hendelser på infusjonsstedet: Erytem, knute, cellulitt, ødem, smerter, reaksjoner, infeksjoner

Legemiddelrelaterte: Hallusinasjoner, fall, angst, depresjon, urinveisinfeksjoner

Kontraindikasjoner:
Trangvinkelglaukom, alvorlig hjertesvikt, akutt slag, alvorlig hjertearytmi, ikke-selektive MAO-hemmere og selektive MAO-hemmere må seponeres minst 2 uker før oppstart (se SPC pkt. 4.5), tilstander hvor adrenergika er kontraindisert f.eks feokrymocytom, hypertyreose og Cushing syndrom, ved mistanke om udiagnostisert hudlesjon eller melanom.

Advarsler og forsiktighetsregler:
Hvis nedsatt evne til å håndtere tilførings-systemet fører til komplikasjoner, bør en sykepleier hjelpe pasienten. 

Polynevropati: rapportert hos pasienter behandlet med legemidler som inneholder levodopa/karbidopa. Før oppstart bør pasienten evalueres for tidligere symptomer på polynevropatier og kjente risikofaktorer, og deretter regelmessig

Hendelser på infusjonsstedet: rapportert hos pasienter som får Produodopa (se SPC pkt 4.8 for mer informasjon). For å redusere risikoen for hendelser på infusjonsstedet anbefales bruk av aseptiske teknikker og hyppig rotasjon av infusjonsstedet.

I kliniske studier opplevde noen få pasienter som rapporterte reaksjoner også infeksjoner på infusjonsstedet. Anbefales derfor nøye overvåking av alvorlige reaksjoner og infeksjoner på infusjonsstedet.

Pakninger og pris: Maks AUP: 8187.00 kr. 7 x 10 ml (i hetteglass).

Refusjon: Produodopa har forhåndsgodkjent refusjon. Refusjonskode: ICD: G20 Parkinsons sykdom G21 Sekundær parkinsonisme. Reseptgruppe: C, ATC NO4B A07. Refusjonsberettiget bruk: se indikasjon.

For utfyllende informasjon om indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner, interaksjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, pris og refusjon, se felleskatalogen.no

Referanser

1 Samfunnsøkonomiske kostnader av Parkinsons sykdom. Menon Economics. Nr. 76/2024 (Tilgjengelig fra: https://menon.no/uploads/images/2024-76-Samfunnsokonomiske-kostnader-av-Parkinsons-sykdom.pdf Hentet 25.05.25)

2 Armstrong, MJ. and Okun, MS. (2020). Diagnosis and Treatment of Parkinson Disease. A Review. JAMA 2020; 323(6): 548-560.

3 Dietrichs E, Alves G, Kunszr-Johansen K, Tysnes O.B. Behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom. Tidskr Nor. Legeforen. 2023

4 Behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom. Tidsskrift for den norske legeforening. (Tilgjengelig fra:

https://tidsskriftet.no/2023/05/klinisk-oversikt/behandling-av-motoriske-symptomer-ved-parkinsons-sykdom Hentet 29.02.25)

5 Ezat B, Pihlsstrøm L, Aasly J, Tysnes O.B, et al. Bruk av avansert behandling ved Parkinsons sykdom i Norge. Tidskr Nor Legeforen. Nr 9, 2017. 137:619-23

6 Martínez-Castrillo JC, Martínez-Martín P, Burgos Á, Arroyo G, García N, Luquín MR, Arbelo JM. Prevalence of Advanced Parkinson's Disease in Patients Treated in the Hospitals of the Spanish National Healthcare System: The PARADISE Study. Brain Sci. 2021 Nov 24;11(12):1557. doi: 10.3390/brainsci11121557. PMID: 34942858; PMCID: PMC8699428.

7 Santos-García D, de Deus Fonticoba T, Suárez Castro E, Aneiros Díaz A, McAfee D. 5-2-1 Criteria: A Simple Screening Tool for Identifying Advanced PD Patients Who Need an Optimization of Parkinson's Treatment. Parkinsons Dis. 2020 Mar 24;2020:7537924. doi: 10.1155/2020/7537924. PMID: 32269748; PMCID: PMC7128051.

8. Produodopa SPC, avsnitt 4.1, 4.2, 4.3, 4.4 og 4.8, sist godkjent 23.11.2023

NO-NEUP-250012 V1 August 2025