Kan utenlandsrekruttering styrke norske sykehus?

En ny start 

I dag er de ikke bare kolleger ved avdeling for kreft og blodsykdommer. De har også blitt en viktig støtte for hverandre, både på jobb og privat. Reisen til Skien startet gjennom Dignus Medical, som koblet dem opp med norsk helsevesen i behov av spesialistkompetanse. 

– Det var mye usikkerhet i starten, sier Agnieszka.

Hun kom fra et større onkologisk senter i Polen, med høy aktivitet og deltakelse i kliniske studier. Overgangen til Norge innebar både et nytt språk, en ny arbeidshverdag og et nytt liv utenfor jobb. For Ruta, som kom fra universitetssykehuset i Vilnius, handlet starten om å finne fotfeste i Norge. 

– Det å starte samtidig gjorde en stor forskjell. Man står ikke helt alene i det, sier hun.

Det er i de små situasjonene relasjonen har vokst frem. Som da Ruta, nysgjerrig på norsk kultur, kjøpte lutefisk – og raskt innså at porsjonen var for stor til én.

– Så jeg inviterte Agnieszka på middag, forteller hun.

Vennskapet har gjort overgangen til et nytt land litt lettere.

Nye perspektiver i et etablert fagmiljø

Ved sykehuset merkes det at de to har kommet inn med erfaring fra utenlandsk helsevesen. Hun trekker frem hvordan Agnieszka bidrar med fordypning innen myelomatose og økt aktivitet innen kliniske studier. Samtidig fremheves Rutas styrke i å jobbe strukturert med internasjonal forskning og litteratur.

– Det er interessant å få innspill på hvordan man jobber andre steder.  Det gir oss både faglig bredde og nye måter å tenke på, sier avdelingsleder Anne Augestad Larsen.

Arbeidshverdagen i Skien skiller seg samtidig fra det de er vant til.

– Her er det mer struktur, og jeg har bedre tid til hver pasient, sier Agnieszka.

Ruta peker på en annen side:

– Det gir en trygghet å ha en arbeidshverdag hvor belastningen er mer balansert. Det gjør at man også har energi til livet utenfor jobb.

Mer enn bare en jobb

Begge beskriver hvordan livet utenfor sykehuset har endret seg. Kortere arbeidsdager, mindre pendling og fravær av ekstravakter har gitt rom for nye rutiner. Turer i naturen, sykling og tid til egne interesser har blitt en naturlig del av hverdagen.

– Det er viktig for å unngå utbrenthet i en krevende jobb, sier Ruta.

Samtidig har de måttet navigere i en ny kultur med nytt språk, noe som fortsatt krever innsats. Kandidater som rekrutteres gjennom Dignus Medical gjennomfører språkopplæring og oppnår minimum nivå B2 i norsk før oppstart.

– Språket er nok den største utfordringen, spesielt i faglige diskusjoner, sier Larsen

En investering som krever innsats

Ved Sykehuset Telemark er erfaringen at god oppfølging er avgjørende.
De første ukene jobber nye leger tett med erfarne kolleger, og det legges vekt på både faglig og sosial integrering.

– Dette er en prosess vi må gjøre sammen. Det tar tid, men gir mye tilbake, sier Larsen.

Flere bidrar til helheten

Også ved radiologisk avdeling har internasjonal rekruttering styrket fagmiljøet. Radiolog Sona Janosikova fra Slovakia, som også kom til sykehuset gjennom samme rekrutteringsløp, trekkes frem som et positivt tilskudd. Hun ønsket seg til Norge etter flere besøk i landet, og beskriver et inkluderende fagmiljø der det er lett å utvikle seg.

– Hun bidrar med kompetanse og nye perspektiver i den daglige diagnostikken, sier avdelingsleder Kirsty Børnes.

Børnes peker på at internasjonal rekruttering gir tilgang på kompetanse det ellers kan være krevende å få tak i.

– Når språk og oppfølging er på plass, ser vi at dette styrker både fagmiljøet og driften over tid, sier hun.

Ser for seg en fremtid i Norge

For Agnieszka, Ruta og Sona er ikke oppholdet i Norge bare et midlertidig kapittel.

– Arbeidsforholdene og balansen passer meg godt. Det er naturlig å bli, sier Ruta.

Agnieszka er tydelig:

– Jeg trives veldig godt her. Dette føles som mitt sted.

Også Sona opplever at hun har funnet sin plass i et miljø hvor kompetansen hennes blir verdsatt.