Flyttet til Finnmark for å bli fastlege: – Den mest givende legejobben jeg har hatt

Erik Prestgaard (43) flyttet til Måsøy i Finnmark for å bli fastlege.

– Jeg liker å være fastlege på et lite sted. Arbeidshverdagen er mye mer variert enn i byen, og jeg har mer tid til hver pasient, sier Erik Prestgaard om bord på båten som er i ferd med å forlate den lille brygga.

– Og så er det ikke verst å ha en arbeidsdag som starter med en tur ut på Barentshavet, sier han og smiler.

Det var hit, til Havøysund i Finnmark, Erik og kollega Christoffer Rolseth (40) flyttet med familiene sine, da begge ble fast ansatt som fastleger i Måsøy kommune.

Denne tirsdagen er de på vei til «utekontor». Da reiser de sjøveien ut til små øysamfunn i nærheten og tar imot pasienter på satellittkontorer.

Dagens destinasjon: Rolvsøy, med rundt 100 innbyggere.

Mer akuttmedisin

– I dag reiser vi ut som medisinske énmannsorkester, og har alt fra ultralydapparat til medisiner i kofferten. Når du jobber som fastlege, kanskje spesielt på et lite sted, får du brukt veldig mye av det du lærte på medisinstudiet, sier Christoffer og fortsetter:

– Her er det langt til nærmeste sykehus. Derfor blir det mer beredskap og akuttmedisin. Det er spennende. Generelt jobber vi mer praktisk med faget. Det liker jeg veldig godt.

Erik nikker anerkjennende idet farten øker over bølgene.

– Det er klart geografi påvirker en del. Vi er mye ute blant folk og håndterer mer selv. Men mye er også likt. Til syvende og sist handler jobben om å hjelpe en person med et helseproblem.

Fleksibel hverdag

I 2001 ble fastlegeordningen innført i Norge, og ga alle som er bosatt i en norsk kommune rett til egen allmennlege. Siden den gang har endringer i samfunnet, befolkningen, og i den øvrige helse- og omsorgstjenesten, gjort at Norge sliter med å rekruttere nok fastleger.

Resultatet? Høyt arbeidspress for mange leger. Og om lag 130 000 innbyggere står uten fastlege. Særlig i små kommuner er det vanskelig å rekruttere og beholde fastleger.

– Det er høyt tempo og tøft for mange leger. Jeg har kjent på det selv. Det mest krevende i dette yrket er kanskje å sette grenser, sier Erik.

– Jeg har hatt mange ulike stillinger, men dette er den råeste og mest givende legejobben jeg har hatt. Og den jeg synes gir best balanse mellom jobb og privatliv, sier han.

Det er mange måter å være allmennlege på. Når du jobber på en øy ved Nordkapp, får du virkelig erfare hvor variert yrket kan være, forteller Christoffer:

– Mange tror vi bare sitter inne på et kontor med konsultasjoner hele dagen, men her jobber vi også på legevakt, sykehjem, i skolehelsetjenesten og samarbeider tett med ambulansetjenesten. Vi møter alle slags medisinske utfordringer, og gjør alt fra å snakke med et barn som blir mobbet til å rykke ut til trafikkulykker.

Startet egen praksis

193 mil sørover, på Lønnås legesenter i Bærum utenfor Oslo, har fastlege Randi Tengesdal (39) akkurat avsluttet en konsultasjon med en pasient.

– Jeg har alltid ønsket å bli fastlege. Variasjonen i hverdagen, og å kunne litt om mange ting, passer meg bra.

 I fjor gikk Randi fra å være vikar ved legesenteret, til å kjøpe halve praksisen til kollega Elisabeth Juvkam og bli selvstendig næringsdrivende.

Randi kan forstå hvorfor noen vegrer seg for å starte egen praksis.

¬Medisinstudiet lærer deg ikke å drive egen virksomhet, men det er egentlig ikke noe hokus pokus. Jeg tok opp et lån gjennom Legeforeningen for å kjøpe pasientlisten, og visste samtidig at jeg kom til å tjene penger fra dag én. Og så har jeg skaffet meg regnskapsfører. Hvis jeg klarer å drive eget firma, gjør alle det.

 Tilskudd fra Helsedirektoratet

Ett av tiltakene for å rekruttere flere fastleger, er innføringen av tilskuddsordningen for allmennleger i spesialisering (ALIS). Ordningen gjør at kommuner kan søke Helsedirektoratet om ALIS-tilskudd. Dette skal dekke læringsaktiviteter som kurs og veiledning, samt tapt arbeidstid for legene under videreutdanningen.

I likhet med legeduoen i Finnmark, er Randi allmennlege i spesialisering. Gjennom tilskuddsordningen får hun kostnadsdekning for videreutdanning på rundt 300 000 kroner årlig i fem år.

– Det er en veldig god ordning som gir meg fleksibilitet, trygghet og muligheten til å dra på kurs. Det har gjort det lettere å hoppe ut i det å drive selvstendig, sier Randi.

Antall fastleger øker

Antallet fastleger i Norge øker, viser Helsedirektoratets siste rapport for allmennlegetjenesten. Per april 2025 har 88 000 flere innbyggere en fastlege, sammenlignet med samme tid i fjor.

Til tross for vekst i antallet leger, har ikke kapasiteten i fastlegeordningen økt tilstrekkelig – blant annet på grunn av befolkningsvekst. Det er fortsatt 2,4 % av befolkningen som ikke har egen fastlege, men denne andelen synker jevnt fra et maksimum på over 4% i 2023. 

– Hovedmålet fremover er å sikre at alle innbyggere har tilgang til allmennlegetjenester av høy kvalitet, uansett hvor i landet de befinner seg, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp.

I tillegg blir flere fastleger enn før ansatt i kommunene. Helsedirektoratet ser dette i sammenheng med preferansene til en ny generasjon leger.

– Det er viktig å legge til rette for valgfrihet som imøtekommer legenes behov i ulike faser av yrkeslivet, sier Brandstorp.

Stor faglig utvikling

På Lønnås legesenter er de seks fastleger som deler på administrative oppgaver og utgifter. Det har vært viktig for Randi å være del av et sosialt og faglig fellesskap.

– Jeg trives veldig godt her, og har gode kolleger som jeg sparrer med. Vi bruker hverandre for alt det er verdt. Jeg føler at jeg lærer og utvikler meg faglig hver eneste dag.

Ukene hennes består av to-tre dager med konsultasjoner på kontoret. Ellers har hun faste dager på helsestasjon og legevakt, drar på hjemmebesøk, i NAV-møter og gjør papirarbeid.

Variasjonen i hverdagen er gull, synes hun. Det mest krevende er arbeidsmengden.

– Det er lett å bli spist opp av jobben. Samtidig har jeg mer fleksibilitet nå enn da jeg jobbet på sykehus, og kan styre arbeidshverdagen min i stor grad. For meg er det viktig å kunne hente ungene mine i barnehagen og tilbringe tid sammen med dem, sier Randi.

– Noe av det fineste med å være fastlege er å følge et bredt spekter av pasienter og familier over tid, og hjelpe dem med små og store plager. Det er veldig givende når noen kommer tilbake og sier at livet er blitt lettere siden forrige konsultasjon. Da har vi funnet ut av noe godt sammen, tenker jeg.

Samtaler uten slutt

Tilbake i havgapet i Finnmark står sola lavere over de novemberkalde fjelltoppene. Erik og Christoffer har tilbrakt de siste timene med tre ulike pasienter. Inne på kontoret på den gamle skolen, pakker de blodprøver og utstyr tilbake i kofferten.

– I starten var det en overgang å flytte fra byen. Nå er det deilig med lavere tempo, både i livet og i jobben. Og du får ikke det her i Oslo, sier Christoffer og ser mot sandstranden dekket i oransje sollys.

– En kollega av meg sa at å være allmennlege er som å ha en lang samtale som aldri tar slutt. Selv om en konsultasjon avsluttes, fortsetter du samtalen når pasienten kommer tilbake, sier Erik.

– Det synes jeg var fint sagt.

Fastlegekampanjen er laget av Helsedirektoratet, i samarbeid med KS og Legeforeningen.