Slik bygger sykehus mer robust spesialistkapasitet!

Det er vanskelig å drive sykehus uten vikarer. Sykdom, ferie, permisjoner og akutte behov vil alltid kreve fleksibilitet. Innleie gjør det mulig å opprettholde aktivitet og pasientbehandling når bemanningen plutselig ikke strekker til.
 
Men når midlertidige løsninger blir permanente, bør varsellampene blinke. Ikke bare fordi det kan bli dyrt, men fordi helsevesenet samtidig trenger å bygge stabile fagmiljøer og kapasitet for årene som kommer. 

Når et vikarproblem egentlig er en rekrutteringsutfordring

Fafo har vist at en betydelig del av arbeidet i helse- og omsorgstjenestene utføres av vikarer og fast ansatte som tar ekstravakter. Mye av vikarbruken skjer ad hoc som følge av fravær og ubesatte stillinger.

Det er en viktig forskjell på disse årsakene.

En sykmelding på tre måneder er et midlertidig bemanningsbehov. Det samme gjelder ferieavvikling og kortvarige aktivitetstopper.

Men dersom den samme spesialiststillingen står ubesatt måned etter måned, er situasjonen en annen. Da har sykehuset ikke først og fremst et vikarproblem.

De har en rekrutteringsutfordring.

Likevel kan det være fristende å fortsette med den løsningen som fungerer her og nå. Vakten blir dekket, aktiviteten opprettholdes og problemet flyttes noen uker frem i tid.

Over måneder og år kan dette bli en kostbar strategi.

Tidshorisonten har en pris

En kostnadsmodell fra Dignus Medical illustrerer forskjellen.

I modellen koster én innleid legespesialist 3,33 millioner kroner per år, mens totalkostnaden for en fast ansatt legespesialist er beregnet til 1,9 millioner kroner årlig.

Selv med en rekrutteringskostnad på 399 000 kroner er forskjellen over én million kroner allerede det første året.

Over tre år koster kontinuerlig innleie 9,99 millioner kroner, mens fast ansettelse inkludert rekrutteringen koster rundt 6,1 millioner.

Forskjellen er nær 3,9 millioner kroner.

Tallene er et illustrativt eksempel, og faktiske kostnader vil variere. Likevel synliggjør de et viktig poeng: Jo lenger et permanent behov løses med en midlertidig løsning, desto større kan kostnadsforskjellen bli.

Den største forskjellen står ikke i regnearket

Økonomien er likevel bare én side av regnestykket.

En fast spesialist blir en del av fagmiljøet. Legen kjenner avdelingen og systemene, følger pasientforløp over tid, veileder yngre leger og bidrar til fagutvikling.

Stabilitet påvirker også arbeidsmiljøet. Når en avdeling kontinuerlig må fylle hull, brukes tid og ressurser på turnusplanlegging, opplæring og akutt bemanningslogistikk, ressurser som kunne vært brukt på ledelse og utvikling.

Dette blir særlig viktig når utfordringene i spesialisthelsetjenesten skal løses fremover. Legeforeningen har pekt på fire sentrale behov: økt kapasitet, å beholde og rekruttere helsepersonell, riktigere prioritering og bedre samhandling i helsetjenesten. 

Det krever mer enn å få neste måneds turnus til å gå opp.

To behov krever to strategier

Løsningen er ikke å velge mellom bemanning og rekruttering. Helseforetakene trenger begge deler – men til forskjellige behov.

Akutt fravær og kortvarige behov bør kunne løses med fleksibel bemanning. Vedvarende ledige stillinger og kritisk spesialistmangel bør utløse et langsiktig rekrutteringsløp.

Når spesialistene ikke finnes lokalt eller nasjonalt, må søket samtidig utvides. Det europeiske arbeidsmarkedet gir tilgang til langt flere spesialister, men internasjonal rekruttering krever tid til blant annet språk, autorisasjon, spesialistgodkjenning og flytting.

Derfor bør rekrutteringsprosessen starte mens den midlertidige bemanningsløsningen fortsatt fungerer – ikke først når avdelingen har vært avhengig av innleie i flere år.

Dignus Medical arbeider med både bemanning og langsiktig rekruttering av legespesialister, og nettopp derfor er skillet viktig:

• Bemanning kjøper kapasitet her og nå.

• Rekruttering bygger kapasitet for årene som kommer.

Sykehusene trenger begge deler. Den langsiktige gevinsten ligger i å vite når man skal gå fra det ene til det andre.