Disse barna trenger fastlegen: – Vi kan virkelig gjøre en forskjell

– Fastlegen er den som kan dette best, så det er klart at fastlegen skal være med i laget rundt barn i barnevernet. Vi er generalistene i førstelinja som kan sortere i uavklarte spørsmål rundt barnets helse, sier Ellen Fagerberg, fastlege på Abildsø legekontor i Oslo.

Nasjonalt forløp for barnevern er et tverrfaglig samarbeid når det er bekymring rundt helsen til et barn. Her spiller fastlegen en nøkkelrolle, og arbeidet har reell betydning for barnas liv og fremtid.

Rett helsehjelp til rett tid

Fagerberg har jobbet som fastlege like lenge som fastlegeordningen har eksistert. I mange år har hun vært bekymret for at barn i barnevernet ikke får gode nok helsetjenester. Hun er ikke alene om den bekymringen.

– Det finnes studier som viser at disse barna får dårligere helsetjenester, og at noe av problemet er at helsetjenestene ikke har samarbeidet godt nok på tvers. Vi har gjemt oss litt bak taushetsplikt og skyving, og det går jo bare utover pasienten, sier hun.

Fagerberg har selv gjennomført nasjonalt forløp for barnevern, og erfaringen er god. Hun er tydelig på at forløpet er med å sikre at barna får rett helsehjelp til rett tid.

Hun får støtte av Anne Grete Handeland Westly, kommuneoverlege i Asker.

– Nasjonalt forløp for barnevern handler ikke om at fastlegen har fått en ny oppgave. Fastlegen har det medisinske ansvaret for disse barna som alle andre de har på pasientlisten. Dette er en måte å sette det i system på, å sørge for at de ulike aktørene faktisk samarbeider og snakker sammen om de sårbare barna, sier Westly.

Sikre at fastlegen kobles på før det er for sent

Fagerberg på Abildsø legekontor tror ett av hovedproblemene rundt disse barna har vært at fastlegen ofte blir koblet på for sent, eller ikke i det hele tatt.

– Man kan risikere at fastlegen ikke blir koblet på før det virkelig brenner, eller når det er for sent. Jeg tror barnevernet blir usikre hvis de opplever fastlegen som utilgjengelig. Da velger de heller å la være å ta kontakt, og spør alle andre i helsetjenesten istedenfor, sier Fagerberg.

Westly tror også samspillet og tilliten mellom barnevern og fastleger har forbedringspotensiale:

– Jeg tror en del fastleger har opplevd at det har vært litt vanskelig å samarbeide med barnevernet. Fastlegen gir fra seg opplysninger, og så vet de ikke helt hvordan disse opplysningene brukes. Det kan skape usikkerhet, sier Westly.

Fagerberg understreker viktigheten av å bygge ned negative myter mellom yrkesgruppene.

– Nasjonalt forløp for barnevern hjelper oss til å bygge broer, fremsnakke hverandre og finne ut hvordan vi kan finne løsninger sammen. I dette tilfellet for barn som virkelig trenger oss, sier Fagerberg før hun fortsetter:

– Nasjonalt forløp for barnevern har som mål at fastlegen kommer inn tidlig, før sykdom har utviklet seg eller det virkelig har gått galt. Det kan virkelig bety mye for disse barna.

Slik fungerer det

Når et forløp blir startet kaller barnevernet inn til et tverrfaglig møte der fastlegen deltar sammen med andre aktuelle aktører rundt barnet. Dette kan være helsesykepleier, representanter fra spesialisthelsetjenesten, sosiale tjenester, og når barna er modne nok, barnet selv og foreldrene.

Møtene kan gjennomføres fysisk eller digitalt. Her legges en plan for hvem som skal gjøre hva. For fastlegens del handler dette i all hovedsak om noe så kjent som å utrede og eventuelt behandle.

– Med nasjonalt forløp for barnevern blir vi bedre kjent med hverandre på tvers av tjenestene. Dette systemet gjør at vi spiller hverandre gode. Dette er også en fordel når vi møtes senere i saker rundt andre sårbare barn, sier Fagerberg.

Fastlegen kan dette best

Fastlegen har en unik posisjon. De kjenner ofte barnet og familien fra før. De vet historien. De kan se mønstre over tid. Fastlegen har kompetansen til å fange opp somatiske forhold som andre instanser kan overse. Nasjonalt forløp for barnevern kan omfatte alt fra et ubehandlet eksem, til ungdom som sliter med rus og psykiatri.

Westly gir konkrete eksempler på hva fastlegen kan oppdage:

– Det kan handle om et spedbarn som ikke trives, som ikke vokser, som gråter mye. Man kunne se for seg at barnevernet lurer på om dette barnet får god omsorg, og så viser det seg at det er en hjertefeil. Det er kjempeviktig med en somatisk undersøkelse når barn og unge har uro, utagerer, viser tegn på mistrivsel.

Det kan også være en utviklingsforstyrrelse som har gått under radaren. Så blir det atferdsproblematikk, barnevernet kommer inn, og så viser det seg at barnet har autismespekterforstyrrelse, utviklingsforstyrrelse eller andre diagnoser som ikke er oppdaget.

– Poenget er at når barnevernet går inn i en sak, så bør det være avklart og utelukket at det ikke er noe annet som plager dette barnet. Det kan jo eventuelt komme i tillegg til at omsorgssituasjonen ikke er bra, forklarer Westly.

Hun påpeker at hvis det er marginal omsorg, kan det også hende at de foresatte har glippet på å følge opp den somatiske helsen, den psykiske helsen, tannhelse og seksuell helse.

– Derfor er det særlig viktig at barnet får en utsjekk på det. Der er fastlegen sentral.

Usikkerhet blant fastlegene

Fagerberg understreker at nasjonalt forløp for barnevern handler om svært få barn på hver enkelt fastleges liste, men det er en gruppe som sårt trenger fastlegen sin.

– Dette er vår kjerneoppgave. Vi må være bevisst på hvor viktig den jobben vi gjør faktisk er. Det er helt klart en hektisk hverdag, det er masse pasienter. Men disse barna utgjør en liten gruppe av våre pasienter og de trenger vår hjelp. Det er ingen fastlege som er i tvil om det.

Men Fagerberg vet at mange fastleger er usikre når de får en henvendelse om nasjonalt forløp for barnevern. Hennes oppfordring er derfor klar:

– Les deg opp på nasjonalt forløp for barnevern. Det finnes blant annet god informasjon på NEL og Helsedirektoratets nettsider. Der ser du konkret hva du skal gjøre i et forløp. Hvis du har veldig hektiske dager, kan barnevernet komme til deg for oppstartsmøte. Eller gjør som meg, flere av møtene jeg har hatt i forbindelse med nasjonalt forløp for barnevern har jeg gjennomført digitalt. Det er helt kurant, sier Fagerberg.

For Fagerberg har forløpene hun har gjennomført vært positive opplevelser:

– Det som er så fint er at jeg fortsatt møter representanter fra de andre instansene. Flere av disse barna følges over tid, og i de tverrfaglige møtene samles vi og staker ut kursen, og ser at det har utrolig mye å si for vårt samarbeid på tvers, og ikke minst for barna.

En investering som betaler seg

På pasientlisten sin har Fagerberg flere barnevernsbarn som nå har blitt voksne. Å følge dem over tid gir verdifull kontinuitet, og er et konkret bevis på hvorfor det lønner seg å koble seg på tidlig.

– For meg har det vært veldig godt å følge dem, fordi da har vi felles knagger å henge ting på. Jeg husker hva som plagde disse pasientene da de var 15 år og vi kan snakke om det. Slik kan jeg hjelpe dem med å bearbeide og sette ting i perspektiv som voksne, sier Fagerberg.

Fastlegen er ofte en tillitsperson i en tid som er belastende for familien. Å være støttespiller og ivareta barna tidlig kan gi dem bedre forutsetninger for et friskere og tryggere voksenliv.

Fagerbergs oppfordring til fastlegekolleger over det ganske land er tydelig:

– Disse barna trenger vår hjelp. Det er ingen fastlege som er i tvil om det. Sannsynligheten for uhelse er større hos barn i barnevernet. Fastlegen har best kjennskap til barnets helse og er god på helhetlig ivaretakelse. Vi kan fikse 90 prosent selv, men har også knappene å trykke på hvis vi trenger å henvise videre. Dette er ikke noe en spesialist på sykehuset eller en annen del av den kommunale helsetjenesten kan gjøre. Dette er det fastlegen som kan best.