Annonsørinnhold kun for helsepersonell
Diagnostisk kalibrering ved tidlig kognitiv svikt
Tidlig og presis diagnostikk av kognitiv svikt blir stadig viktigere. Syv nye interaktive kasus skal hjelpe helsepersonell i sekundærhelsetjenesten med å trene, kalibrere vurderinger og styrke den diagnostiske presisjonen.
Utredning og diagnostikk av kognitiv svikt er i rask utvikling. Nye biomarkører og kommende sykdomsmodifiserende behandlinger gjør tidlig og presis diagnostikk viktigere enn noen gang. Samtidig varierer praksis betydelig mellom klinikker og regioner i Norge. Det er derfor behov for bedre kalibrering og felles forståelse av diagnostiske prinsipper, på tvers av nivåer i helsetjenesten. For å møte dette behovet lanserer vi nå syv interaktive kasus som helsepersonell i sekundærhelsetjenesten kan trene på. Fire av kasusene er utviklet av Dr. Sebastian Palmqvist, overlege i nevrologi ved Skåne universitetssjukhus og docent ved Lunds universitet, Sverige. Tre av kasusene er utviklet av professor Tormod Fladby, Akershus universitetssykehus (AHUS). Samtlige syv er tilpasset norsk klinisk hverdag av Fladby.
Professor Tormod Fladby
Professor ved UiO og avdelingsleder ved Akershus universitetssykehus.
Dr. Sebastian Palmqvist
Overlege i nevrologi ved Skåne universitetssjukhus og docent ved Lunds universitet, Sverige.
Utredningen i dag er mangelfull. Mange pasienter med mild kognitiv svikt får aldri en presis diagnose”, sier Fladby.
Kasusene illustrerer reelle kliniske dilemmaer, fra subjektiv kognitiv svikt til etablert demens, og legger vekt på hvordan kognitiv testing, biomarkører og klinisk vurdering må brukes sammen.
Blodprøver er ikke nok; de må brukes sammen med kognitive tester for å gjøre en rasjonell vurdering”, understreker han.
Målet er å styrke leger i både primær- og spesialisthelsetjenesten i møte med nye diagnostiske verktøy og behandlingsmuligheter.
Eksempel på pasientkasus
Kvinne, 73 år
Bor sammen med sin ektemann. Har 11 års skolegang og har stort sett arbeidet som administrativ medarbeider i ulike firmaer. For øvrig frisk, bortsett fra velbehandlet hypertensjon, hypotyreose og lette søvnvansker. De siste 4–5 årene har hun lettere blitt stresset, særlig før reiser eller planlagte avtaler. De siste 2–3 årene har ektemannen merket at hun oftere gjentar seg og virker å ha større vansker med å huske hva de har snakket om.
Kasuistikk laget av: Sebastian Palmqvist.
Vurdert av: Tormod Fladby.
Utforsk kasusene
Lær, tren, og styrk diagnostisk presisjon
Vil du presentere kasusene for dine kollegaer? Ta kontakt med Audun Hanssen-Bauer for å få lenke til presentasjonsmodus.
CMAT-64169–11/2026