BUKSPYTTKJERTELSVIKT: Her er symptomene du må kjenne til

Artikkelen er skrevet av: Georg Dimcevski (f. 1966) professor, spesialist i indremedisin og i fordøyelsessykdommer.

Et mindre kjent symptom på bukspyttkjertelsvikt

Ettersom bukspyttkjertelen er et komplekst organ, kan mange symptomer og plager være relatert til dårlig funksjon i bukspyttkjertelen.

Mindre kjent er det at magesmerter ofte kan være et av de første tegnene på eksokrin pankreasinsuffisiens (EPI) – en tilstand der bukspyttkjertelen ikke produserer nok fordøyelsesenzymer til å fordøye maten.

Flertallet har smerter lokalisert dypt og sentralt i magen, med utstråling til flanke og rygg. Smertemønsteret kan variere: episoder med smerte, gradvis begynnelse av konstant smerte med smertefrie intervaller og kontinuerlig smerte med og uten forverringer. Smertene forverres etter måltid, og fører ofte til kvalme og oppkast.

Årsak og andre symptomer

Ved bukspyttkjertelsvikt resulterer sviktende sekresjon av enzymer og bikarbonat/væske fra bukspyttkjertelen etter måltidene i malabsorpsjon, altså manglende evne til å ta opp næringsmidler i tarmen.

Dette fører til vekttap og steatoré (illeluktende, klissete avføring). Dette opptrer gjerne sent i sykdomsforløpet, men kan også være til stede på diagnosetidspunktet. Med andre ord fører enzymmangel til en stor mengde ufordøyd mat, spesielt fett i avføringen, som også gir diaré og økt avføringsfrekvens samt oppblåsthet, utspilt mage, rumling og flatulens.

I tillegg fører enzymmangelen til mangel på fettløselige vitaminer (A, D, E og K), som kan sees i tidlig fase av eksokrin svikt.

Diabetes debuterer oftest sent i forløpet, med en forekomst på litt over 43 % i den nordiske populasjon, ved kjent kronisk bukspyttkjertelsvikt.

Der finnes også andre mindre kjente sekundære komplikasjoner til bukspyttkjertelsvikt. Fra bakteriell overvekst, gastroparese, opiatindusert tarmparalyse, avhengighetsproblematikk, magesår og andre tilstander som er assosiert med svikt i bukspyttkjertelen.²

Sannsynligvis underdiagnostisert

Kronisk bukspyttkjertelsvikt/betennelse er sannsynligvis underdiagnostisert. Dette på grunn av en stor variasjon i presentasjonen – alt fra symptomfrihet til uttalte symptomer med betydelig forringelse av livskvaliteten.

Diagnosen kan være vanskelig å stille og sent legebesøk hos pasienter i risikosonen fører til at sykdommen i mange tilfeller ikke oppdages.

Hvordan oppdage bukspyttkjertelinsuffisiens med enzymmangel?

Ved overnevnte tegn og symptomer i mer enn 3-4 uker bør man utredes for å avdekke en eventuell ernæringssvikt. Diagnosen kan være svært vanskelig å stille, men en enkel avføringsprøve (fekal elastase-1 – se faktaboks) kan avdekke om fordøyelsesproblemene skyldes enzymmangel som kan behandles.

Hvordan behandle enzymmangel?

De fleste pasienter kan behandles med en kombinasjon av kostveiledning, tilskudd av bukspyttkjertelenzymer og god smertebehandling ved uttalte magesmerter.

Tilførsel av fordøyelsesenzymer vil sikre nødvendig fordøyelse av maten. Dette sikrer i sin tur adekvat inntak av fett, fettoppløselige vitaminer, mineraler samt proteiner og polysakkarider.

Enzymbehandling starter som oftest ved vekttap eller annen indikasjon på underernæring eller malabsorpsjon. Målet er å unngå ernæringssvikt og beinskjørhet (osteoporose). Behandlingen gis i form av kapsler som inneholder de tre viktigste enzymene (lipase, amylase og protease).

Doseringen oppgis etter lipaseinnhold og tilpasses grad av svikt, plager og fettinntak. Ved oppstart av enzymbehandling anbefales 50 000 enheter lipase for et hovedmåltid, som halveres til mindre måltider. Enzymer tas ved måltidets start. Dosene kan også dobles eller tredobles.

Ved manglende effekt eller behov for høye enzymdoser kan det gis syrehemmende medikamenter for å øke enzymenes effekt. Pankreasenzymer kan man få på blå resept hvis man har påvist lav elastase ved positiv fekal elastase-1 test.

Vær obs på ny anbefaling

Stikk motsatt av tidligere praksis er inntak av fettrik mat ikke anbefalt redusert. Spesielt ved underernæring og/eller steatoré er det spesielt viktig å tilpasse doseringen for å sikre vektoppgang og redusering av overflødig fett i avføring.

Ved bruk av næringstilskudd bør man velge formuleringer som absorberes lett. Kartlegging av kosthold og registrering av næringsinntak hos ernæringsfysiolog bør overveies. Tilskudd av kalsium, fettløselige vitaminer og B-vitaminer anbefales.

Til sist bør man også forsøke å fjerne eller redusere faktorer som påvirker sykdommen i negativ retning. Råd om redusert inntak av alkohol og røykestopp bør gis for å stoppe sykdommen i en tidlig fase og redusere plagene ved etablert sykdom.

Referanser

1. Norsk veileder for diagnostikk og behandling av kronisk pankreatitt, NGF- Nytt nr 4. – Desember 2016 https://gastroenterologen.no/ngf/pdf/2016-04-ngf-nytt.pdf
2. Tidsskr Nor Legeforen, 5. februar 2018, Trond Engjom, Anne Waage, Dag Hoem et al https://tidsskriftet.no/2018/02/klinisk-oversikt/kronisk-pankreatitt-utredning-og-behandling

Godkjenningskode: NON-2023-3591 | 04-2023